Trend vs. tradisjoner

Julen er for meg fylt med minner, tradisjoner og kvalitetstid med familien og gode venner. Et av mine gode minner fra juletider da jeg yngre var jakten på juletreet. Siden familien bodde i distriktstnorge så var det vanlig å løpe i skogen med snø opp til knærne og hogge ned sitt eget juletre. Vi hadde det utrolig morsomt når treet skulle felles -det var masse latter, småkrangling om størrelse og utseende og ikke minst gleden av å vite at nå er det straks jul!

Det er andre tider nå... Nå bor jeg sentralt i storbyen, og her kjøper man juletreet rett ved det traffikerte krysset nærmest deg. Likevel vet man at det nærmer seg jul med storskritt når trærne settes frem på rekke og rad.

Jeg som er mer enn middelmådig interessert i interiør og design føler litt med trendene. Og noe har engasjert meg julen i år, nemlig juletre-trenden... Det har seg slik at det i år er trendy med sedertre, og jo tynnere nåler og mer spredte grener desto bedre. Det er ikke snakk om billige trær heller, for som med alt annet -om det er trendy er det pricy! Over et par tusenlapper må man ut med.

For meg handler som sagt julen om tradisjoner, og det skal det ikke tulles med. Derfor blir jeg litt provosert av å se disse "skabbete" trærne hjemme hos folk. Jeg stresser ikke på meg hjerteinfarkt altså, bare at jeg reagerer på hvor langt man går for å være mest mulig tidsriktig. Tradisjoner blekner litt etter litt -det er i alle fall det jeg er redd for.

Så la julen være, det er noe av det mest tradisjonsrike vi har og som jeg håper vi får beholde så lenge som mulig. For tradisjoner er nettopp det man ikke kan erstatte, masse gode minner!

God jul til alle, om de er trendy eller ikke :-)

Her har dere mitt juletre -Julen 2010

Takknemlig tirsdag...

I dag vil jeg bare nyte følelsen av det å være takknemlig... Fikk nettopp en telefon fra en av kirurgene som utførte et av flere kirurgiske inngrep på meg dette året, han ene som var der helt fra starten av. Fantastisk mann! Han er en slik mann som virkelig viser omsorg for sine pasienter, og han har virkelig faglig kunnskap så det holder. Han var en av de personene som imponerte meg mest i året som gikk da jeg var alvorlig syk.

Så... I dag er jeg takknemlig for at ting gikk så bra som det gjorde. Om man kjemper -så har man muligheten til å komme vinnende ut av det.

Stor takk til norsk helsevesen som tross noe dårlig rykte reddet livet mitt -flere ganger. Takk for at jeg bor i Norge, jeg betaler gledelig skatt resten av livet! Takk til familien min som var der hvert sekund av mitt helvete, og som var sterke for meg. Takk til venner som jeg visste jeg hadde hele tiden, og takk til de nye vennene jeg fikk på grunn av omstendighetene. Takk for medisinske fremskritt som gjør at jeg kan skrive dette her en kald desember morgen.

Gode tider i vente...

Interiørtips

Tenkte jeg skulle ta opp litt av interiørtipsene jeg så fint startet denne bloggen med... Det er noen viktige, enkle punkt man bør merke seg uansett hva slags bolig man har -og hvordan man bor. Det er nettopp disse punktene veldig mange overser har jeg lagt merke til. Videre tenker jeg jo at kanskje ikke alle er like interessert i det de omgir seg med interiørmessig. Men så har vi de som har interessen, men som ikke har peiling.

Uansett, her kommer noen veldig grunnleggende punkter:

• Sterke farger/ kulør bør av naturlige årsaker begrenses til områder du ikke oppholder deg i så ofte -f.eks. entre, trappeoppgang osv.

• Videre når det gjelder farger så gir et monokromatisk fargeskjema inntrykk av større rom. I denne sammenhengen gir bruk av samme farge men i ulike valører et rolig uttrykk. Om man likevel vil ha et spennende interiør kan man heller bruke små effekter for å oppnå variasjon.

• Jo mindre rom man innreder, jo mer forsiktig bør man være med å blande for mange farger.

• Installer dine bilderammer i øyehøyde. Bilderammer festet høyere opp på veggen får takhøyden til å virke lavere, i tillegg til å måtte tvinge nakkeproblemer på folk som vil se på bildene/ maleriene.

• Bruk store tepper for å gjøre et rom mer lunt. Spesielt teppe under sittegruppen gir et mykere uttrykk.

• Til sist: ditt hjem bør reflektere deg og din personlighet. Tenk likevel helhetlig når det gjelder sammensettingen av møbler, farger, stoff og materiale. Med mindre du er schizofren ;-)

Fraværende julestress

I år finnes det for første gang ingen julestress i mitt system. Jeg tar det hele med knusende ro. Etter noen år med julefeiring som ekstremsport lærte jeg at jeg måtte ta det hele med ro, og heller nyte det fantastiske som fant sted rundt meg. Jeg stresset nemlig med å kjøpe masse julegaver, å sette frem julepynt, å planlegge alt som skjedde av sosiale begivenheter, samt å ordne en velfungerende garderobe for alle festligheter som jeg visste var i vente. Dette i tillegg til å gi julematen noen tanker. Hva skal man spise når, julebord osv osv...

De siste to årene har jeg på grunn av alvorlig sykdom gått fint glipp av hele desember og januar, spesielt fjorårets julefeiring var annerledes -jeg havnet på sykehuset rett før jul og slapp ut da det plutselig var vår. På en måte fungerte det jo... Fikk i alle fall flott nyttårsmiddag på sykehuset husker jeg. Kveldens högdare var også samtalen med min kompis som foreslo å kjøre 40 min. for å feire nyttårsaften sammen med meg på sykehuset. Det utgikk selvsagt, jeg nektet å ha besøk nyttårsaften...

Uansett, "Nytt år -nye muligheter" stemmer ganske bra. I år er stillingen annerledes. Både jule- og nyttårsfeiringen skjer vertikalt og med god helse. Men nettopp på grunn av disse to årenes erfaringer og de alternative feiringene skjønte jeg at ting betyr egentlig ikke så mye når det kommer til stykket. Det viktigste er jo å være en del av opplevelsen. Å ta ting som det kommer, og dermed kunne nyte følelsen av lykke maksimalt. Om man løper rundt og har tusen tanker i hodet klarer man jo ikke la disse gode følelsene synke inn. Julen handler plutselig om et jag fra ende til annen.

Kort sagt gjorde jeg om på hele min måte å både forberede og å feire julen på. Jeg startet med å korte ned på den eviglange listen med julegaveinnkjøp. Samvær ble heller satt i fokus enn materielle goder. Julepynten min ble stjålet fra boden mens jeg var inne på behandling, så i år koste jeg meg med å kjøpe inn litt nytt. Jeg tok ikke av, men fant frem til noen koselig nisser, røde innslag og nytt pynt til juletreet. I god tid før jul selvsagt -så jeg slapp å stresse. Garderoben har jeg latt være å mase med, er det noe jeg har nok av der så er det festkjoler! Herlighet, det er nok å ta av der fant jeg ut. Julematen handler jeg inn neste uke, og så passer jeg på å spise mye borte ;-) Tiden har jeg i år valgt å tilbringe mest mulig med slekten. Jeg har en del studenter i familien som er borte mesteparten av året, så jeg passer på å være mest mulig sammen med de når de først er hjemme samlet alle mann. Så, da kan bare julen ringes inn!

Hadde noen kompiser på besøk hos meg i går, og da sørget jeg for å IKKE servere julemat. Man blir fort lei det også, for mye av det gode er det jo noe som heter. Vi avsluttet en hyggelig middagskveld med masse vin, ost og kjeks. Akkurat da var jeg å mitt mest avslappende nivå. Livet skal nytes, ikke stresses ihjel!

En tilstand som ikke er sykdom?

For litt over ett år siden gjorde man et funn hva sykdommen ME angår. ME er også kjent som kronisk utmattelsessyndrom, og det har bestandig vært ulike diskusjoner når det gjelder årsak og behandling. Jeg må innrømme at jeg ble ganske provosert da jeg forstod at de som ble rammet ikke ble tatt på alvor av helsevesenet. Tilstanden har vært påstått å være mer av psykologisk enn av fysisk art og dermed ble mange syke stemplet med psykiske innbilte problemer enn det kroppen faktisk gav utslag for. Det var mange sjeler der ute som slet med å få en bra nok behandling, og det var enda flere som ikke kunne ha et fullverdig liv på grunn av sykdommen. Men det var nettopp dette som ble debattert -ME var IKKE en sykdom. Dette utsagnet gjorde at jeg ble enda mer oppgitt, helt til jeg satte meg mer inn i hva som egentlig var tanken bak det hele. Og først da gikk det opp et lys!

Mange forskere, leger og helsevesenet som en helhet har som sagt ekskludert ME fra å være en sykdom. Hva er ME da? For det er jo mange som lider av denne tilstanden verden over, og ikke minst i Norge har vi mange på utredning- og behandlingsliste. Jeg fikk det ganske enkelt forklart slik: ME er en tilstand som oppstår på bakgrunn av mange symptomer. Kroppen bekjemper ulike utfordringer samtidig innvendig, og dermed får man et helt spekter av lidelser som ME-syke må bekjempe. Kanskje det er derfor man blir så utslitt? Uansett så forstår jeg nå hvorfor ME ikke er definert som en sykdom i seg selv, men mer som et tegn på ulike lidelser. Det er en kompleks tilstand som er vanskelig å behandle, og hittil har behandling slik jeg har forstått bestått i å dempe de ulike symptomene heller enn å se tilstanden som en helhet. Man tar som ME-syk dermed medisiner for søvnproblemer, blir anbefalt atferdsterapi, ulike medikamenter som fungerer innen fordøyelsessystemet, nedsatt immunforsvar and you name it... Listen her er lang. Og det vi vet om medikamenter som er 100% sikkert er at alt med virkning har en bivirkning, så man kan tenke seg hva disse pasientene går gjennom av mindre heldige utslag av disse medisinene. Mange er tillegg nærmest prøvekaniner siden det ikke finnes noe fullverdig og godt behandling av denne tilstanden. Flere av de rammede klager også over at Norge ligger langt etter hva forskning og behandling angår når man ser det i internasjonal sammenheng.

Men altså, for over ett år siden fant man dette viruset som kunne forårsake ME. Viruset ble kalt XMRV og kunne sammenliknes med HIV-viruset da det legger seg i arvestoffet vårt og påvirker oss resten av livet. Dersom denne forskningen er korrekt, kan jo mye av problemene ME-pasienter sliter med forklares. Nedsatt immunforsvar er nok den største utfordringen her, og sammenhengen med fordøyelsessykdommer gjør at kroppen kan ha problemer med både næringsopptak og bekjempelse av ulike infeksjoner. En fantastisk vanskelig tilstand kroppen havner i altså!

XMRV viruset er i slekt med Xenotropic Murine Leukemia viruset som forårsaker canser i mus, leukemi hos mennesker, og er også som sagt i familie med det velkjente HIV-viruset. Videre gjenstår det nå å fortsette denne forskningen og starte diverse studier som kan gi et endelig svar til mange som i deler eller hele livet har slitt med noe som legevitenskapen ikke har anerkjent som en sykdom enda. Med videre funn kan man gi bedre diagnoser og et enda bedre behandlingstilbud. Om mulig kan man utlede bedre medikamenter fra den allerede eksisterende HIV-behandlingen som allerede er utprøvet?

Litt småhysterisk tanke som samtidig slår meg, er om viruset er blodbåren og kan forårsake så mye lidelse -hva så med blodoverføringer som skjer verden over? Sprer man da noe man ikke har kontroll over og som man enda har noe fullverdig behandling for? Jeg håper inderlig det er fortgang i denne forskningen, men som med alt annet innen legevitenskapen så må man ha tålmodighet. Og ikke minst tid.

Og tid er noe mange lidende ikke har så mye av...

Shirin Neshat

Under festivalen Film Fra Sør 2010 fikk jeg oppleve Shirin Neshats debutfilm "Kvinner uten menn". Jeg er opprinnelig fra Iran, og var derfor veldig stolt da festivalen offisielt ble åpnet med denne filmen -da Neshat også er født og oppvokst i Iran. Neshat vant ifjor Sølvløven på filmfestivalen i Venezia, for denne filmen. I tillegg er hun en anerkjent video- og fotokunstner i New York hvor hun oppholder seg nå. Jeg personlig er en tilhenger av hennes fotografier, samtidig så jeg klart og tydelig hennes bakgrunn som fotograf gjennom filmens visuelle fremstilling. Hver skildring opplevde jeg som en fotografisk scene, filmen generelt er ganske kunstnerisk fremstilt.


Jeg var på hennes fotoutstilling i Oslo noen år tilbake, da var hun ikke like kjent i Norge. Fantastisk utstilling med flotte bilder!

Julegave idé II

Jeg er selv en stor MAC-fan når det kommer til makeup. Omtrent all min makeup består av produkter fra dette merket, ellers bruker jeg Dior eller Chanel samt Clinique.

Det er ett produkt jeg virkelig er glad i, og som jeg kjøper igjen og igjen. Det er nemlig MACs Cleance Off Oil -et produkt som er fantastisk til fjerning av ansiktsmakeup. Denne kan du bruke både til øynene med pads, og i tillegg rense ansiktet med dersom du blander den med litt vann. Da skummer produktet lett og fjerner ansiktsmakup meget skånsomt. Hvorfor kjøpe mange renseprodukter når man klarer seg med kun den ene?? Jeg synes den er fantastisk å bruke spesielt i denne kuldeperioden da den ikke tørker ut huden.

Også en god venninnegave da de fleste hudtypene tåler denne.

Julegaveidé?

I disse juletider fant jeg den ultimate venninnegaven. Noe som er stilig, anvendelig og unikt. Denne har jeg hatt selv i mange år, og er fortsatt like glad i den. Jeg snakker om Chanel speilet. Chanel fører flere typer speil, men denne i lommeformat er spesielt fancy... Man får kjøpt den i de fleste parfymerier som fører merket.

God jul til en spesiell venninne fra meg!

Genvariant DQB1*0602

Hver gang jeg leser om studier innen medisinsk forskning som viser fremgang, føler jeg ekte lykke. For jeg vet at hver gang dette skjer, gis det muligheter til videre forskning og studier, og som igjen gir muligheter til helbredelse og fortsatt liv til mange mennesker. Forskningen kan være innen alt fra småplager man sliter med, til store livstruende traumer. For en stund siden leste jeg at genene avgjorde hvor fort man blir påvirket av alkohol. Og jeg kan vedde for at mange brukte dette som argument helgen artikkelen kom på trykk i avisen -"det er ikke min skyld at jeg blir så fort full..." Sånn sett så kan man jo overlate mye til tilfeldigheter når det gjelder sykdom og illebefinnende, man overlater alt til kroppen og tar kanskje ikke ansvar for det som rammer en.

Nylig leste jeg om søvnproblemer og genetiske forbindelser. Man hadde nemlig funnet genvarianten som gjør at man føler seg sliten uansett søvn mengde og kvalitet. Hele artikkelen kan du lese her:

http://www.dagbladet.no/2010/10/27/tema/helse/sovn/14023282/

For min del er ikke dette fremgang som forklarer sammenhengen mellom den genetiske sammensettingen vår og hvordan vi er. For å finne kur til enhver sykdom starter forskerne med å finne mer om hvordan sykdommen utarter seg. Først når dette er gjort kan redegjørelsen starte, og man kan prøve ulike metoder og løsninger for å utarbeide medisiner osv. Derfor kan nettopp dette være starten på noe som gagner alle med søvnproblemer. Man finner årsaken isteden for å kun behandle symptomene. Det er dette som for meg definerer vellykket forskning. En løsning som er basert på solid kunnskap. Men man bør uansett ikke glemme at ingenting med virkning er uten bivirkning...

Doors in Paradise

Denne bloggen innledet jeg med min kanskje litt spesielle interesse for dører. Jeg finner dører fascinerende. Et inngangsparti kan jo ha uendelige muligheter, og tilby et vidt spekter av uttrykk. Det er nettopp dette jeg er tiltrukket av. Så i dag surfet rett og slett etter flere inspirasjonskilder på nettet, og jeg benyttet samtidig anledningen til å drømme meg litt bort. Det skjer ganske fort når jeg havner i det hjørnet, når jeg aktiverer den kreative siden med meg. Håper jeg får anledning til å gjøre det igjen skikkelig snart, og ikke bare på liksom :-)

Når det gjelder inngangsparti, er det mange ulike måter å gjøre inntrykket spennende på. Det jeg personlig synes er mest givende, vil jo være at dette umiddelbare inntrykket gjenspeiler det som venter en innvendig også. Være den øvrige arkitekten tro med andre ord. Man kan likevel gjøre det spennende ved bruk av ulike hjelpemidler -som kulører og former, og ikke minst materialebruk.

...og enda et par til:

Follow your bliss and the universe will open doors for you where there were only walls...

Genetikkens forvirrende men fantastiske verden

Jeg er kjempe heldig som har de riktige genene når det gjelder utseende i forhold til alder, tenkte jeg i går da jeg satt i min onkels 50-års feiring. Jeg så rundt meg, og fikk øye på mange familiemedlemmer på fars side i ulike aldre. De hadde en ting til felles, bortsett fra den berømte store nesen. De så alle unge ut for alderen. Aldri i verden om jeg hadde gjettet at min onkel var 50 år dersom jeg ikke kjente hans fødselsår. Heller ikke at min far nærmer seg 60. Nå må det sies at min kjære mor også er utrolig heldig med utseende i forhold til alder. Så da har jeg dobbelt opp med disse gode genene, resonnerte jeg videre.

Men det er visst ikke så enkelt. Forskning innen genetikken har vist at siden genetiske egenskaper er nedarvet, så er det absolutt ikke slik at vi bastant arver genomen til våre foreldre eller forfedre. Det er mer tilfeldig enn som så. Selvfølgelig påvirker genomen vårt vesen og tilblivelse, men mange glemmer kanskje miljø-faktoren. Ytre påvirkninger har også stor effekt på hva vi ender opp som, det er nok ikke bare genene som kan eller skal få all æren for at familien min antageligvis ikke har behov for botox eller skjønnhetskirurgi for å se yngre ut. Jeg kan helt fint bryte ut av denne sirkelen med å overdrive solariumsbesøkene, sove lite, drikke mer, spise mindre sunt, stresse mer osv osv.

Jeg er muligens litt mer enn gjennomsnittet interessert i genetikk -på hobbybasis, og synes det er utrolig interessant hvordan sammensettingen av vårt arveanlegg samt ytre påvirkninger påvirker oss. For å forstå det aller grunnleggende innen genetisk viten anbefaler jeg en kronikk av Gunnar Houge, seksjonsoverlege og professor i medisinsk genetikk ved Haukeland Universitetssykehus. Han forklarer akkurat dette veldig presist og lettfattelig, samtidig som han rydder opp i en del misforståelser og feiltolkninger.

Du finner Houges kronikken her:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3597706.ece

50-års feiring av livet!

Min kjære onkel fyller 50 år, og blir derfor overrasket med en stor fest idag. Jeg personlig er ikke så veldig glad i overraskelser, men jeg kan tenke meg han blir lettere sjokkert når han ankommer restauranten og finner 30 av sine nærmeste der -pyntet og klare for å feire dagen hans.

Det er ufattelig for meg å tenke på at min onkel er 50 år! Han har alltid vært så energisk og ungdommelig. Men saken er jo nettopp det, mennesker får muligheten til å bli eldre enn før og levealderen har steget betraktelig. I eldre tider anså man 15 åringer for å være fult voksne, men i nyere tid har denne "voksenalderen" blitt mer og mer utsatt til senere i livet. De sier jo at 30-årene er de nye 20-årene. Så min onkel lever sine glade dager som en 40-åring :-)

Jeg vil herved gratulere han -og alle andre som fyller år i dag!

Tanker på en lørdag

Musikkinteresserte har visst en evig trang til å sette merke på all slags musikk, og nå har de tydeligvis kommet over noe "nytt" innen musikkfronten. I alle fall i de to ukene sjangeren klarer å holde interessen til YouTube videobloggerne. Jeg for min del mener å ha hørt mye av denne sjangeren før, og at det muligens går under synth pop. Men det er visst chillwave-musikk det er snakk om her, og herved har vi alle tydeligvis misforstått -uvitende som vi er! Synth popen var en del av 80-tallet. Musikk innen samme sjanger som har blitt produsert nylig heter derimot chillwave. Så husk det, neste gang du hører synth pop på vorspiel, ikke ta feil av sjangrene!

Jeg for min del hverken er eller har vært fan av denne typen musikk, men det er interessant hvor in det er å putte alt i bås. Til og med musikken får ikke være i fred. En annen ting som slår meg, er hvor stor makt videobloggerne har fått. Det var nemlig etter en slik entry at chillwave begrepet ble utbredt brukt av de mer kjente musikkjournalistene.

Superman vs Transformers

I kveld er det enda en superhelt film på tv. Jeg er en del av den generasjonen som vokste opp med disse superheltene, da spesielt de klassiske Batman, Superman, Spiderman osv... Det var ingen Fantastic Four da jeg var liten. Men jeg husker spesielt en gjeng med superhelter som jeg var veldig opptatt av, nemlig Transformers. Disse robotene fikk meg, min lillesøster og fetter til å benke oss foran tvn og entre i en vanvittig fantasiverden. Jeg digget serien og figurene. Eneste var jo at hver gang jeg sov over hos fetter så ble jeg liveredd. Han hadde ramset opp sine Transformers oppå hyllen på rommet sitt, og det var virkelig uhyggelig å ligge der og se opp mot de tøffe skikkelsene. Spesielt mislikte jeg Decepticon-gjengen, som var de onde alien botene i serien. Det var mange søvnløse netter jeg tilbrakte i det rommet husker jeg. Jeg følte at hvis jeg sovnet så transformerte figurene seg og gjorde fæle ting.

Da 2007 versjonen av filmen kom ut i DVD (jeg så den selvfølgelig på kino flere ganger først), så kjøpte min kompis som jeg den gangen delte leilighet med samlerDVD settet. Vi utviklet etterhvert en fin tradisjon: dersom vi ikke hadde noe å gjøre på en søndag så vi på den filmen. Tror vi så den over 20 ganger før jeg flyttet ut.

Så for meg er ikke Superman den store helten. Heller ikke Spiderman eller Batman. Transformers gjengen er heltene, og da selvfølgelig med Optimus Prime som det største forbildet. Godt man aldri blir helt voksen!

Weekend wonder

Kommer med et kjapt tips for de interesserte. Har lenge brukt denne fantastiske øyepennen fra Chanel, og kommer til å fortsette å bruke den. Måtte den aldri gå ut av produksjon!

Pennen er vannfast, og holder seg dermed på plass hele dagen. Du kan bade, gråte, svette osv uten at den rikker seg av plass. Den er også fantastisk til våtkanten for et mer intenst look. Påfør pennen i våtkanten, la det sette seg i noen minutter før du påfører et nytt lag. Det er innebygd spisser i enden av pennen, så denne kan du få fantastisk fine, tynne linjer med!

Mener å huske at prisen er rundt 200-250. Absolutt verdt prisen!

Motsetninger tiltrekker hverandre

Forrige publisering nevnte jeg noe om sammensetninger av kontraster i interiøret. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mente med det. De fleste forbinder kanskje ikke den mer moderne, rene stilen med høyglansede, hvite møbler med den mer klassiske, tradisjonelle stilen. Men det blir fantastisk fint dersom man tenker litt helhetlig.

Som eksempel kan jeg nevne barokkinspirert interiørinnslag til den nevne moderne stilen. Grunnen til at nettopp de passer sammen er helt enkelt kontrasten mellom det sterile, klare, rolige mot barokkens overdådige og overdrevne linjer og uttrykk.Jeg har med hell blandet barokk-inspirert tapet (f.eks fondvegg) i slik stue. For å ha et gjennomført innslag av barokk ble store, flotte lysestaker, speil o.s.v fine elementer.

Legger ved et collage jeg satte sammen veldig kjapt for å vise hva jeg mener. Møblene er hentet fra Bolia, Skeidar og IKEA.

Fredags fantasier

I går kveld tok jeg med meg min elskling til sengen. Selv om sengen min bare er 140 cm bred, trenger jeg ikke gi fra meg så mye plass likevel. Elsklingen min er nemlig bare 25 cm bred, og 1 cm tykk. Jeg snakker om min lille, hvite mini laptop.

Under dyna drømte jeg meg bort, før øynene gikk igjen og kroppen stengte for dagen. Jeg fantaserte om hvordan min drømmestue kunne se ut. Det er mye enklere å vite hva man IKKE vil ha, for jeg kan jo tenke meg mange forskjellige stiler. Akkurat nå har jeg en veldig clean look med høyglansede, hvite møbler, grå sofa og hvit teppe (som faktisk har holdt seg hvitt i nesten to år) -med innslag av rødt. Jeg elsker rødt! Det bidrar med litt varme i den ellers så kjølige fargepaletten i stuen. Det hele begynte med at jeg fikk en designerskål av en kompis i innflyttningsgave. Jeg har ikke så mye rødt, men akkurat passe så det er nok til å bli lagt merke til, men samtidig ikke ta all oppmerksomheten. Balanse er viktig! Leiligheten er nybygget, så det er passende å ha et slikt interiør. Jeg er ikke så fan av å prakke på en stil som er en motsetning til bygningens eksteriør og arkitetkmessige uttrykk. Det blir kanskje litt feil å presse inn min stil i et gammelt, koselig hytteliknende hus for eksempel. Så prøv alltid å være tro mot konstruksjonen du skal innrede.

Men noen ganger kan motstridende design være kjempe tøft. Det krever bare øyene som ser litt hva som går sammen for at rommet ikke skal virke kaotisk og schizofrent. Det er mye inspirasjon å hente i interiørbutikker og blader -samt internett. Åpne sansene og legg merke til hva du liker ved ulike steder eller rom du entrer. Er det materiale som du synes er satt sammen riktig? Hva med farger? Jeg pleier å ta til meg inntrykk fra både private og offentlige rom. For meg er et vakkert interiør like givende som naturen, der passer jo fargene så godt sammen og er bestandig i skjønn harmoni selv om noe skiller seg ut. Persepsjonen tolker signaler naturen prøver å sende oss, hvorfor ikke benytte det i våre private omgivelser også?

Jeg likte godt disse stuene forresten. Det er jo det med å gjøre et nakent rom til et hjem...

Elsker japansk inspirert interiør! Kan hende mitt neste prosjekt blir noe i den stilen.

Veldig harmonisk og rolig fargepalett.

Fin fargekombinasjon, men mangler kanskje litt varme?

Hadde jeg vært så heldig og hatt denne stuen hadde jeg nok kastet inn litt oransje. Eller mørk lilla?

Ta litt av teppekuløren som inspirasjon for eksempel...

Den nå mer eller mindre utgåtte shabby chic stilen. Veldig romantisk! Etter hvert ble det ganske hett med wabi sabi, samme stil bare med billige møbler, helst med affeksjonsverdi. Gjerne loppemarked-kjøpt eller snekret sammen. Arvestykker ble også ansett som fine innslag i interiørbildet. Møbler kjøpt på Home Cottage ble dermed litt bannlyst.

Jeg er stor fan av naturmateriale! Fantastisk når man tar litt av naturen med inn i stuen! Denne stilen kan man fikse veldig billig på IKEA.

Her kommer litt inspirasjon når det gjelder fargebruk i stuen. Color With Confidence er mitt motto når det gjelder sammensetting av sterke kulører. Fagene må formidle noe, og med riktig sammensetting kan man komme unna med ganske mye. 

Torsdagstanker...

...og med dette erklærer jeg herved denne bloggen for åpnet!

Det er torsdag ettermiddag, og jeg har gjort mye av det samme hele dagen. Absolutt ingenting! Det var under denne kjedsomheten at jeg fikk ideen med å starte å blogge, så kanskje noe godt kom ut av det likevel.

Jeg har en greie, en slags fascinasjon for dører. Altså, jeg synes vakre, originale og velholdte dører er så spennende! Jeg kan gå forbi en bygning og stoppe opp fordi inngangspartiet fenger meg. Av inngangsdører jeg verdsetter, er det en type jeg liker best. Klassiske tredører malt i knall rødt! Noe liknende Elizabeth Arden har som logo, The Red Door... Arkitektene burde faktisk legge mer merke til hvor mye inngangspartiet har å si for en bygning. Det er jo tross alt et av de første inntrykkene man får når man entrer eller passerer den. Og jo mer markert inngang, jo bedre spør du meg. Det er trist når blikket må fare for å finne ut hvor man kan snike seg inn blandt sammensettingen av stål, betong, tre, stein og glass en bygning gjerne består av. Dessuten er det jo fresht med farge! Man føler seg mer velkommen synes jeg.

Legg merke til om du noengang går forbi en dør du finner innbydende!