Belgisk besettelse

Når jeg først var inne på livets nytelser i mitt forrige innlegg, fortsetter jeg i samme livsglade ånd. Var nylig i Tyskland og shoppet store mengder sjokolade. Belgisk sjokolade. Neuhaus har siden 1857 produsert eksklusive søtsaker -og jeg for min del ble helt frelst! Å ta en bit av denne herligheten får frem den aller beste siden ved meg har jeg merket.

Samtlige Neuhaus forhandlere tilbyr førsteklasses sjokolade og service.

Hmmmm...

Sjokolade eller et kunstverk? Kunne gitt meg Neuhaus anytime isteden for smykker!

Jeg shoppet en hel del sjokolade som sagt, her ser dere et lite utvalg:

Favoritten er nok den med Champagne og trøffel, orgasmisk god!

Fremragende design

Kom over en genial vinkaraffel. MENU sin vinkaraffel er ikke annet enn briljant design! Vinen tilføres oksygen (gunstig for smakens skyld) og helles -om ønskelig, tilbake i flasken i en og samme håndvending. Imponerte stort, og selvfølgelig måtte dette også være dansk design ;-)

Kanskje en god gaveidé til den vinglade?

http://www.menu.as/

Camera obscura

Jeg har lenge vært fascinert av gamle fotografier. Da mener jeg virkelig gamle, av typen sort/hvitt fra tiden ingen av oss har noen minner fra. Spesielt liker jeg portretter fordi det kan være morsomt å fortape seg i menneskene som er avbildet, for så å la tankene vandre. Ofte lurer jeg på hvem de var, hva de gjorde, og hvordan det var å leve på den aktuelle tiden da bildet ble tatt.

Det første som slår meg når jeg ser slike antikke portretter, er at ingen smiler på fotografiene! De fleste har en veldig seriøs mine, og de stirrer gjerne direkte inn i kameraet. Det er disse øynene jeg liker å utforske. Kanskje ikke så rart at det i noen kulturer ble ansett som farlig å la seg fotografere. Man mente at kameraet kunne stjele ens sjel. Fortsatt er denne tankegangen gjeldene både i den vestlige kultur og i de mer eksotiske delene av verden. Nå er apparatene blitt så avanserte at det nesten ikke er noen grenser på hva de kan gjøre. De kan zoome, fokusere, panorere, med ulik lukkerhastighet, videomodus og en uendelig rekke av andre innstillinger. Og når man først har fått tatt et bilde, er det tid for manipulasjon ved bruk av fantastisk avanserte bilderedigeringsprogram. Så om kameraet kan stjele ens sjel når man blir fotografert, så blir sjela garantert borte i et hav av teknologi med manuelle og automatiske justeringer.

Jeg har veldig lyst til å finne noen virkelig gamle fotografier, gjerne gruppeportretter, og gjøre det til et innredningsprosjekt. Hadde vært utrolig gøy i så fall! Legger ved en rekke fotografier jeg synes er fine i uttrykket, av den riktig gamle sorten. Der mennesker ikke ble redigert til å ikke likne på seg selv lenger...

Et siste bilde fra et gammeldags fotoapparat. Fikk sett noen fine gamle portrettfotografier denne helgen også, fantastisk opplevelse!

Orgasmisk oransje

Etter en liten tur innom India i dag, er det igjen tid for litt fargerik inspirasjon. Er veldig glad i indisk mat når vi først snakker om det -men klarer ikke sterk mat. Så jeg er evig takknemlig for at det indiske kjøkkenet er tilpasset ganene våre som ikke tåler Vindaloo (en type meget sterk mat opprinnelig fra Goa i India) eller Tindaloo -som er en ENDA sterkere versjon av denne. Nok om mat... Nå snakker vi farger. Farger brukt innen interiør. Oransje er jo litt indisk føler jeg, minner jo absolutt om karri som igjen er veldig indisk.

Oransje, også kalt branngul, rødgul eller brungul bør man bruke med oppmerksomhet, for dette er en farge som krever veldig mye oppmerksomhet. Men igjen, det kommer helt an på hva slags uttrykk man er ute etter. Oransje i sitt rette element har jeg sett brukt i et åpent kontorlandskap hvor fargen ble brukt for å bryte med den enorme romfølelsen. Veggene ble ført nærmere, og rommet føltes med ett mye varmere.

Oransje kan med stort hell brukes sammen med grått. Grå er en ellers kald og kanskje kjedelig farge, men gjett om valørene utfyller hverandre!

 

Legger også ved collage som jeg laget. Må se og få i gang den store laptopen så jeg kan bruke de bedre bilderedigeringsprogrammene. Nå skriver jeg jo på en minilbærbar og resultatet blir jo deretter ser jeg... Uanett her er mitt forslag til grått og oransje:

Flytende varmt

Jeg er stor fan av danske Rosendahl, og har en del service fra dette merket. Det er et ganske nytt produktkonsept som startet produksjonen i begynnelsen av 80-tallet, men i løpet av kort tid har ideen om kvalitet og brukervennlighet slått godt an. Serien utvides med gjevne mellomrom, og er spesielt godt likt i de yngre hjem.

Denne julen ble det en del nye glass i kjøkkenskapet, selvfølgelig Rosendahl. Jeg kommer nok til å utvide "samlingen" ytterligere, for de håndblåste glassene falt godt i smak! Jeg hadde fra før noen fine Hadelands vinglass som jeg er utrolig glade i. De ser helt ordinære ut, men for meg er de fantastisk minnesrike med all vinen som har blitt konsumert i godt selskap med disse glassene. De ser slik ut...

Nå ser jeg veldig frem til å gå til innkjøp av noe så kjedelig som kaffekopper. De jeg allerede har er ikke noe fine, med en mer art deco print som jeg for lengst har rukket å bli lei av. Derfor ønsker jeg meg noen nye som er mer stilrene. De jeg EGENTLIG ønsker meg er selvfølgelig kaffekoppene til Rosendahl!!

Veldig enkle, stilrene og ikke minst veldig Rosendahl. Andre kaffekopper jeg har sett på og som jeg liker kommer nedfor. I denne kalde, fine årstiden er det koselig å ha noe fint å helle det varme oppi :-) Favoritten om dagen er varm sjokoladedrikk med krem på toppen. Ren lykke!

Denne er fra Villeroy & Boch

Skeidar har utsalg på et koselig sett med kakeboks og kopper

Likte utformingen på disse veldig godt, de skriker etter å bli holdt i!

Termokoppene til Menu er trolig kjent for de fleste...

Florence på Bryne selger disse rutede

Figgjo Verde fører nisjeprodukter, både til restauranter og privatpersoner -i utvalgte utsalgssteder

Elsker også Poesi serien, men fant ikke noe ok bilde.

Litt mer farge fra Skeidar...

Ha noen gode vinterdager, med noe skikkelig varmt og godt i koppen!

Farge fantasier...

Innen interiør så er det mange muligheter. Mange flere muligheter enn begrensninger. Jeg liker ofte å leke med farger i hodet mitt, spesielt når jeg blir inspirert av ulike settinger eller steder. Jeg tenker ofte fargesammensettinger, og det er noen farger jeg spesielt har falt for når det gjelder innredning. Jeg skal prøve å sette ord på mine tanker, og kanskje også illustrere hva jeg tenker. For at det ikke skal bli så altfor mye input på en gang tar jeg for meg ulike fargekombinasjoner og hvorfor jeg synes nettopp disse valørene fungerer sammen.

For øyeblikket er jeg stor tilhenger av fargekombinasjonene brunt og blått. Tradisjonelt brukes det veldig mye av de litt lysere nyansene brunt og blått. Fargene harmonerer veldig bra og kontrasten mellom de litt mer varmere bruntonene og de kjølige blå er fascinerende. Selvfølgelig kan man både få kalde bruntoner og varme blåfarger, men jeg skal vise hva jeg mener med både de valørene jeg liker og de mer alminnelige. Starter med det siste først, med illustrasjoner av de mest brukte sammensettingene innen innredning.

Den nevnte kombinasjonen anbefaler jeg både til stue og soverom. Om jeg selv måtte ha valgt disse valørene, hadde jeg muligens gått for den mer mettede siden av skalaen. Altså, mørkere toner. Nedenstående bilder illustrerer omtrentlig hva jeg mener...

Med de mørkere tonene blir inntrykket mer varm og om ikke litt mer mystisk og kontrastfylt. Legger også ved et collage som jeg veldig raskt satte sammen for å vise mer anvendelige møbler. Jeg fant nemlig ikke et bilde som 100% viser de nøyaktige tonene jeg er ute etter. Neste innlegg blir definitivt om kombinasjonene grått og oransje -meget utprøvd sammensetting.

Genteknologiens verden

Her om dagen spurte en venn om min interesse for genteknologi og genetikk. han lurte på hvorfor jeg var interessert i det og grunnen til at jeg ikke oppsøkte det som en type utdanning. Han følte min interesse innen genetikk var mildt sagt noe spesielt, men også spennende.

Jeg har i grunn alltid vært interessert i vitenskap, og de som kjenner meg vet at jeg heller tror på det enn religion eller det åndelig. Om jeg skal gradere mitt eget trossamfunn så vil vitenskapen komme på en solid første plass, så det åndelige og en fantastisk siste plass til religion. Med åndelig tenker jeg ikke på gjenferd, healing osv. Men at alt nødvendigvis ikke kan forklares på en vitenskapelig basis, og inntil vi har svar på disse gåtene så plasserer jeg det uvisse under denne kategorien.

En liten digresjon... Grunnen til at det aldri ble en utdanning innen genetikken var rett og slett min usikkerhet innen mulighetene da jeg fullførte videregående skole. Med dette så mener jeg at var svært usikker på hva jeg ville når det gjaldt utdanning. Jeg ble anbefalt av studieveileder å søke meg inn på universitetet, og helst innen helse- eller vitenskapelige emner. Men det jeg så for meg den gangen var medisinstudier eller noe som liknet, og jeg er mildt sagt mindre glad i å måtte jobbe så tett inntil mennesker. Så det var rett og slett uaktuelt. Jeg resonnerte meg aldri frem til at man faktisk har mulighet til å gå disse veiene og samtidig slippe denne fryktede menneskelige nærkontakten. Spesielt innen forskning er jo dette fult mulig! Så derfor ble det aldri en vitenskapelig utdanning på meg. Jeg havnet på motsatte side med  kunsthistorie på universitetet. Merkelig i grunn, men det var også en del av meg og mitt søken etter historien bak ting -like viktig som den delen av meg som søker vitenskapen bak naturens oppbygging.

Videre svarte jeg min gode venn at genteknologi (enkelt forklart) er forskning på arvemateriale, og med genteknologi har vi muligheten til å forandre arvematerialet i en celle. Teknikker man bruker for å få dette til kan for eksempel være at man tar en bit av et DNA-molekyl fra en celle og setter den inn i en annen celle -eller i samme celle for den saks skyld. Klippe-lime-teknikk med andre ord! Man kan også selvfølgelig forandre på denne biten før den eventuelt føres videre. Høres veldig enkelt ut eller hva? Men genteknologi er mye mer komplekst enn det jeg veldig enkelt beskrev her. Man har uante muligheter innen denne forskningen, men også uhyre ansvar uten at jeg utdyper det noe nærmere her... En er i skrivende stund i gang med å kartlegge det menneskelige arveanlegget (arvematerialet som finnes i en menneskecelle) slik at man kan føre forskningen videre. Allerede nå kan vi merke denne fremgangen da vi stadig får vite at en har funnet de ulike genene eller delene fra vår DNA som kan forklare hvordan vår kropp er bygget opp og hvordan den reagerer på ytre faktorer basert på denne oppbyggingen.

Til sist fikk han forklart forskjellen på genteknologi og genetikk, for det er to sider av samme sak. Genteknologi er som jeg sa tidligere de ulike teknikkene som brukes for å kartlegge arveanlegget, mens genetikk er selve læren om arv og gener. Altså, man må ha viten om genetikken for å kunne utføre genteknologi.