En pause fra virkeligheten.
Denne bloggen kommer til å gjenspeile det jeg finner interessant, derav tittelen.
Jeg er opptatt av ganske mye rart som til tider kan virke selvmotsigende...Lagre

lørdag 30. oktober 2010

Doors in Paradise

Denne bloggen innledet jeg med min kanskje litt spesielle interesse for dører. Jeg finner dører fascinerende. Et inngangsparti kan jo ha uendelige muligheter, og tilby et vidt spekter av uttrykk. Det er nettopp dette jeg er tiltrukket av. Så i dag surfet rett og slett etter flere inspirasjonskilder på nettet, og jeg benyttet samtidig anledningen til å drømme meg litt bort. Det skjer ganske fort når jeg havner i det hjørnet, når jeg aktiverer den kreative siden med meg. Håper jeg får anledning til å gjøre det igjen skikkelig snart, og ikke bare på liksom :-)

Når det gjelder inngangsparti, er det mange ulike måter å gjøre inntrykket spennende på. Det jeg personlig synes er mest givende, vil jo være at dette umiddelbare inntrykket gjenspeiler det som venter en innvendig også. Være den øvrige arkitekten tro med andre ord. Man kan likevel gjøre det spennende ved bruk av ulike hjelpemidler -som kulører og former, og ikke minst materialebruk.






...og enda et par til:






Follow your bliss and the universe will open doors for you where there were only walls...

søndag 24. oktober 2010

Genetikkens forvirrende men fantastiske verden

Jeg er kjempe heldig som har de riktige genene når det gjelder utseende i forhold til alder, tenkte jeg i går da jeg satt i min onkels 50-års feiring. Jeg så rundt meg, og fikk øye på mange familiemedlemmer på fars side i ulike aldre. De hadde en ting til felles, bortsett fra den berømte store nesen. De så alle unge ut for alderen. Aldri i verden om jeg hadde gjettet at min onkel var 50 år dersom jeg ikke kjente hans fødselsår. Heller ikke at min far nærmer seg 60. Nå må det sies at min kjære mor også er utrolig heldig med utseende i forhold til alder. Så da har jeg dobbelt opp med disse gode genene, resonnerte jeg videre.

Men det er visst ikke så enkelt. Forskning innen genetikken har vist at siden genetiske egenskaper er nedarvet, så er det absolutt ikke slik at vi bastant arver genomen til våre foreldre eller forfedre. Det er mer tilfeldig enn som så. Selvfølgelig påvirker genomen vårt vesen og tilblivelse, men mange glemmer kanskje miljø-faktoren. Ytre påvirkninger har også stor effekt på hva vi ender opp som, det er nok ikke bare genene som kan eller skal få all æren for at familien min antageligvis ikke har behov for botox eller skjønnhetskirurgi for å se yngre ut. Jeg kan helt fint bryte ut av denne sirkelen med å overdrive solariumsbesøkene, sove lite, drikke mer, spise mindre sunt, stresse mer osv osv.

Jeg er muligens litt mer enn gjennomsnittet interessert i genetikk -på hobbybasis, og synes det er utrolig interessant hvordan sammensettingen av vårt arveanlegg samt ytre påvirkninger påvirker oss. For å forstå det aller grunnleggende innen genetisk viten anbefaler jeg en kronikk av Gunnar Houge, seksjonsoverlege og professor i medisinsk genetikk ved Haukeland Universitetssykehus. Han forklarer akkurat dette veldig presist og lettfattelig, samtidig som han rydder opp i en del misforståelser og feiltolkninger.

Du finner Houges kronikken her:

lørdag 23. oktober 2010

50-års feiring av livet!

Min kjære onkel fyller 50 år, og blir derfor overrasket med en stor fest idag. Jeg personlig er ikke så veldig glad i overraskelser, men jeg kan tenke meg han blir lettere sjokkert når han ankommer restauranten og finner 30 av sine nærmeste der -pyntet og klare for å feire dagen hans.

Det er ufattelig for meg å tenke på at min onkel er 50 år! Han har alltid vært så energisk og ungdommelig. Men saken er jo nettopp det, mennesker får muligheten til å bli eldre enn før og levealderen har steget betraktelig. I eldre tider anså man 15 åringer for å være fult voksne, men i nyere tid har denne "voksenalderen" blitt mer og mer utsatt til senere i livet. De sier jo at 30-årene er de nye 20-årene. Så min onkel lever sine glade dager som en 40-åring :-)

Jeg vil herved gratulere han -og alle andre som fyller år i dag!




Tanker på en lørdag

Musikkinteresserte har visst en evig trang til å sette merke på all slags musikk, og nå har de tydeligvis kommet over noe "nytt" innen musikkfronten. I alle fall i de to ukene sjangeren klarer å holde interessen til YouTube videobloggerne. Jeg for min del mener å ha hørt mye av denne sjangeren før, og at det muligens går under synth pop. Men det er visst chillwave-musikk det er snakk om her, og herved har vi alle tydeligvis misforstått -uvitende som vi er! Synth popen var en del av 80-tallet. Musikk innen samme sjanger som har blitt produsert nylig heter derimot chillwave. Så husk det, neste gang du hører synth pop på vorspiel, ikke ta feil av sjangrene!

Jeg for min del hverken er eller har vært fan av denne typen musikk, men det er interessant hvor in det er å putte alt i bås. Til og med musikken får ikke være i fred. En annen ting som slår meg, er hvor stor makt videobloggerne har fått. Det var nemlig etter en slik entry at chillwave begrepet ble utbredt brukt av de mer kjente musikkjournalistene.

fredag 22. oktober 2010

Superman vs Transformers



I kveld er det enda en superhelt film på tv. Jeg er en del av den generasjonen som vokste opp med disse superheltene, da spesielt de klassiske Batman, Superman, Spiderman osv... Det var ingen Fantastic Four da jeg var liten. Men jeg husker spesielt en gjeng med superhelter som jeg var veldig opptatt av, nemlig Transformers. Disse robotene fikk meg, min lillesøster og fetter til å benke oss foran tvn og entre i en vanvittig fantasiverden. Jeg digget serien og figurene. Eneste var jo at hver gang jeg sov over hos fetter så ble jeg liveredd. Han hadde ramset opp sine Transformers oppå hyllen på rommet sitt, og det var virkelig uhyggelig å ligge der og se opp mot de tøffe skikkelsene. Spesielt mislikte jeg Decepticon-gjengen, som var de onde alien botene i serien. Det var mange søvnløse netter jeg tilbrakte i det rommet husker jeg. Jeg følte at hvis jeg sovnet så transformerte figurene seg og gjorde fæle ting.

Da 2007 versjonen av filmen kom ut i DVD (jeg så den selvfølgelig på kino flere ganger først), så kjøpte min kompis som jeg den gangen delte leilighet med samlerDVD settet. Vi utviklet etterhvert en fin tradisjon: dersom vi ikke hadde noe å gjøre på en søndag så vi på den filmen. Tror vi så den over 20 ganger før jeg flyttet ut.

Så for meg er ikke Superman den store helten. Heller ikke Spiderman eller Batman. Transformers gjengen er heltene, og da selvfølgelig med Optimus Prime som det største forbildet. Godt man aldri blir helt voksen!





Weekend wonder

Kommer med et kjapt tips for de interesserte. Har lenge brukt denne fantastiske øyepennen fra Chanel, og kommer til å fortsette å bruke den. Måtte den aldri gå ut av produksjon!

Pennen er vannfast, og holder seg dermed på plass hele dagen. Du kan bade, gråte, svette osv uten at den rikker seg av plass. Den er også fantastisk til våtkanten for et mer intenst look. Påfør pennen i våtkanten, la det sette seg i noen minutter før du påfører et nytt lag. Det er innebygd spisser i enden av pennen, så denne kan du få fantastisk fine, tynne linjer med!

Mener å huske at prisen er rundt 200-250. Absolutt verdt prisen!


Motsetninger tiltrekker hverandre

Forrige publisering nevnte jeg noe om sammensetninger av kontraster i interiøret. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mente med det. De fleste forbinder kanskje ikke den mer moderne, rene stilen med høyglansede, hvite møbler med den mer klassiske, tradisjonelle stilen. Men det blir fantastisk fint dersom man tenker litt helhetlig.

Som eksempel kan jeg nevne barokkinspirert interiørinnslag til den nevne moderne stilen. Grunnen til at nettopp de passer sammen er helt enkelt kontrasten mellom det sterile, klare, rolige mot barokkens overdådige og overdrevne linjer og uttrykk.Jeg har med hell blandet barokk-inspirert tapet (f.eks fondvegg) i slik stue. For å ha et gjennomført innslag av barokk ble store, flotte lysestaker, speil o.s.v fine elementer.

Legger ved et collage jeg satte sammen veldig kjapt for å vise hva jeg mener. Møblene er hentet fra Bolia, Skeidar og IKEA.

Fredags fantasier

I går kveld tok jeg med meg min elskling til sengen. Selv om sengen min bare er 140 cm bred, trenger jeg ikke gi fra meg så mye plass likevel. Elsklingen min er nemlig bare 25 cm bred, og 1 cm tykk. Jeg snakker om min lille, hvite mini laptop.

Under dyna drømte jeg meg bort, før øynene gikk igjen og kroppen stengte for dagen. Jeg fantaserte om hvordan min drømmestue kunne se ut. Det er mye enklere å vite hva man IKKE vil ha, for jeg kan jo tenke meg mange forskjellige stiler. Akkurat nå har jeg en veldig clean look med høyglansede, hvite møbler, grå sofa og hvit teppe (som faktisk har holdt seg hvitt i nesten to år) -med innslag av rødt. Jeg elsker rødt! Det bidrar med litt varme i den ellers så kjølige fargepaletten i stuen. Det hele begynte med at jeg fikk en designerskål av en kompis i innflyttningsgave. Jeg har ikke så mye rødt, men akkurat passe så det er nok til å bli lagt merke til, men samtidig ikke ta all oppmerksomheten. Balanse er viktig! Leiligheten er nybygget, så det er passende å ha et slikt interiør. Jeg er ikke så fan av å prakke på en stil som er en motsetning til bygningens eksteriør og arkitetkmessige uttrykk. Det blir kanskje litt feil å presse inn min stil i et gammelt, koselig hytteliknende hus for eksempel. Så prøv alltid å være tro mot konstruksjonen du skal innrede.

Men noen ganger kan motstridende design være kjempe tøft. Det krever bare øyene som ser litt hva som går sammen for at rommet ikke skal virke kaotisk og schizofrent. Det er mye inspirasjon å hente i interiørbutikker og blader -samt internett. Åpne sansene og legg merke til hva du liker ved ulike steder eller rom du entrer. Er det materiale som du synes er satt sammen riktig? Hva med farger? Jeg pleier å ta til meg inntrykk fra både private og offentlige rom. For meg er et vakkert interiør like givende som naturen, der passer jo fargene så godt sammen og er bestandig i skjønn harmoni selv om noe skiller seg ut. Persepsjonen tolker signaler naturen prøver å sende oss, hvorfor ikke benytte det i våre private omgivelser også?

Jeg likte godt disse stuene forresten. Det er jo det med å gjøre et nakent rom til et hjem...


Elsker japansk inspirert interiør! Kan hende mitt neste prosjekt blir noe i den stilen.
Veldig harmonisk og rolig fargepalett.


Fin fargekombinasjon, men mangler kanskje litt varme?
Hadde jeg vært så heldig og hatt denne stuen hadde jeg nok kastet inn litt oransje. Eller mørk lilla?
Ta litt av teppekuløren som inspirasjon for eksempel...




Den nå mer eller mindre utgåtte shabby chic stilen. Veldig romantisk! Etter hvert ble det ganske hett med wabi sabi, samme stil bare med billige møbler, helst med affeksjonsverdi. Gjerne loppemarked-kjøpt eller snekret sammen. Arvestykker ble også ansett som fine innslag i interiørbildet. Møbler kjøpt på Home Cottage ble dermed litt bannlyst.


Jeg er stor fan av naturmateriale! Fantastisk når man tar litt av naturen med inn i stuen! Denne stilen kan man fikse veldig billig på IKEA.

Her kommer litt inspirasjon når det gjelder fargebruk i stuen. Color With Confidence er mitt motto når det gjelder sammensetting av sterke kulører. Fagene må formidle noe, og med riktig sammensetting kan man komme unna med ganske mye. 










torsdag 21. oktober 2010

Torsdagstanker...

...og med dette erklærer jeg herved denne bloggen for åpnet!

Det er torsdag ettermiddag, og jeg har gjort mye av det samme hele dagen. Absolutt ingenting! Det var under denne kjedsomheten at jeg fikk ideen med å starte å blogge, så kanskje noe godt kom ut av det likevel.

Jeg har en greie, en slags fascinasjon for dører. Altså, jeg synes vakre, originale og velholdte dører er så spennende! Jeg kan gå forbi en bygning og stoppe opp fordi inngangspartiet fenger meg. Av inngangsdører jeg verdsetter, er det en type jeg liker best. Klassiske tredører malt i knall rødt! Noe liknende Elizabeth Arden har som logo, The Red Door... Arkitektene burde faktisk legge mer merke til hvor mye inngangspartiet har å si for en bygning. Det er jo tross alt et av de første inntrykkene man får når man entrer eller passerer den. Og jo mer markert inngang, jo bedre spør du meg. Det er trist når blikket må fare for å finne ut hvor man kan snike seg inn blandt sammensettingen av stål, betong, tre, stein og glass en bygning gjerne består av. Dessuten er det jo fresht med farge! Man føler seg mer velkommen synes jeg.

Legg merke til om du noengang går forbi en dør du finner innbydende!